Den Stockholm-baserte kunstneren Caroline Harrius utforsker grensesnittet mellom to håndverk som ved første øyekast kan virke uforenlige - keramikk og tekstilkunst. Gjennom sine håndbygde keramiske vaser, brodert med bomullstråd, utfordrer hun etablerte hierarkier i kunsthåndverket og synliggjør historisk kjønnsbaserte praksiser. Resultatet er en fascinerende kombinasjon av form og funksjon, nytte og dekorasjon, hvor broderte mønstre gir nytt liv til tradisjonelle keramiske gjenstander.
Kunst som knytter fortid og nåtid
Denne måneden åpnet Harrius utstillingen Blue Memories på Kaolin i Stockholm. Utstillingen er resultatet av hennes tre måneder lange kunstneropphold i Porsgrunn, hvor hun mottok kommunens porselensstipend. Oppholdet, som er et samarbeid mellom Porselensfabrikken og Kunsthall Grenland, ga Harrius muligheten til å eksperimentere med nye ideer og teknikker.
På Porselensfabrikken fikk hun tilgang til et vell av inspirasjon. Rett ved siden av verkstedet oppdaget hun en antikvitetshandler som solgte gjenstander til nesten symbolske priser. Fra disse hverdagslige, ofte oversette pyntegjenstander hentet Harrius nye design. Gjennom broderiet forsøker hun å løfte frem slike gjenstander - vakre håndverksprodukter som ofte blir liggende i skyggen innenfor hjemmets fire vegger.
Når keramikk møter tekstilkunst
Harrius beskriver sammensmeltingen av tekstil og keramikk som en prosess full av motstand og irrasjonalitet. Likevel har dette møtet åpnet en ny dimensjon i arbeidet hennes. Ved å bore tusenvis av små hull i sine keramiske vaser og sy inn mønstre inspirert av vintage tekstiler, utfordrer hun grensene for hva keramikk kan være. Med referanser til tradisjonelle, ofte kvinnedominerte håndverk som hekling og brodering, rekontekstualiserer hun disse praksisene og gir dem en fremtredende plass i samtidskunsten.
En hyllest til kvinnehåndverket
Caroline Harrius' kunst er en kjærlighetserklæring til de ofte undervurderte gjenstandene som symboliserer kvinnehistorie og husholdning. Hun henter inspirasjon fra bestemors heklede duker, gardiner og puter, og omformer dem til kunstverk som både hedrer tradisjonen og utfordrer dens konvensjoner. Ved å "brodere i porselen" skaper hun en dialog mellom det gamle og det nye, og stiller spørsmål som: Når regnes keramikk som tekstilkunst? Og hva skjer når dekorasjon blir funksjon?
Fra skrekk til åpenbaring
For Harrius har prosessen vært en reise, både kunstnerisk og personlig. Hun innrømmer at det tidligere fylte henne med uro å male rosa blomster - en symbolikk som ofte forbindes med det feminine. Nå har hun funnet sitt eget språk i kunsthåndverket og bruker de tradisjonelle håndverksmetodene som et lerret for å skape noe helt nytt. hennes tusenvis av små hull i keramikken, som blir til broderte design, representerer mer enn bare teknikk - de er en feiring av historisk verdi, håndverkstradisjoner og arven etter kvinner som ofte blir glemt.
Med sitt arbeid minner Caroline Harrius oss på at det finnes en dyp skjønnhet i de tingene som ellers kan virke trivielle. Gjennom sine broderte keramiske verk gir hun disse gjenstandene nytt liv og en stemme i samtidskunsten. Dette er kunst som utfordrer, berører og inspirerer - og som ikke lar seg definere av tradisjonelle grenser.